It's hard to say goodbye

I det siste har det vært en det avskjeder. På fredagen hadde jeg avskjeds tacokos med gjengen. I går var jeg på avskjedsparty for Ellen og Hillevi. Og idag hadde vi avskjedskaffe med familien her. Når jeg sier hade føles det ikke ut som om det er for et heelt år, men for noen uker. For det er rart å si hade til noen du møter ofte, og tenke på at du ikke får sett de på et heelt år. Jeg vet jo at vi kommer til å holde kontakten, men at jeg ikke får møte de igjen face to face på ett år er litt rart.

Nå har jeg altså bare 2 dager igjen i Kristiansund før jeg drar til Bjorli med mamma og pappa på tirsdagen. På onsdagen kjører vi videre til Oslo hvor vi skal grille med tante og søskenbarnet mitt til den andre tanta mi og onkelen min.

Som jeg har nevnt tidligere så reiser jeg klokken 5 på torsdagsmorgenen, eller lettere sagt natt til torsdag.

Det meste er ferdig pakket nå, men det er fortsatt flere klær som skal vaskes. Heldigvis fikk vi lov til å ta med oss 2*22,5 kg + håndbaggasje, istedet for 20 kg + håndbaggasje. Så ble en bag ekstra.

Tviler på at det blir noe mer blogging før jeg kommer til USA, så jeg skal prøve å oppdatere så fort som mulig når jeg kommer fram.

Slenger inn ett bilde fra tacokvelden med det samme:

2 uker!!

CAN'T WAIT!!

7 uker igjen!

Da er det kun 7 uker igjen til jeg drar til USA. Det er helt sykt å tenke på egentlig! 7 uker.. Bare tenk hvor fort sommerferien bruker å gå, så skal jeg reise bort nesten et helt år! Mange spør hele tiden om jeg gleder meg eller gruer meg. Svaret er definitivt begge deler!

Gruer meg sykt til å reise fra alle. Har egentlig ikke helt innsett at jeg ikke får sett folket på ett år. Tenk på når jeg kommer tilbake. Alt har forandret seg. Må starte helt forfra, igjen.

Gleder meg til komme inn i en ny familie, møte mange nye folk. Oppleve mange nye steder, og lære enormt mye. Okei, altså. Hvor mye skjer i løpet av ett år i Kristiansund? Lite! Selvfølgelig er det mye jeg kunne ønske å være med på, men det kan ikke sammenlignes med alt det jeg kommer til å oppleve!

Såå da er det bare til å prøve å få mest mulig av sommerferien og nyte den siste tiden i Norge før jeg drar over there

btw

Glemte forresten å fortelle hvilken dato jeg reiser og når jeg kommer hjem! Når vi var på AFS kontoret på torsdagen hang det opp ei tavle hvor det sto når vi reiser!
Altså, jeg drar fra Gardemoen klokken 5(om natta/morgenen) den 13. august.
Og jeg kommer hjem 29. juni! Så blir borte litt over 10 måneder!

visumintervju

Da har jeg kommet meg trygt hjem fra Oslo!
Vi var på visumintervju på ambassaden på torsdagen. Selve intervjuet tok ca. 1 minutt, men måtte stå i en halvtime i kø for å komme inn. I tillegg måtte vi igjennom en sikkerhetskontroll og vi fikk ikke lov til å ha med oss noen gjenstander inn. Ikke engang en tyggispakke! Altså, det var mye strengere enn på flyplassene. På ambassaden spurte de enkle spørsmål, for eksempel om jeg har vært i usa før, hvor jeg skal bo, om jeg har slekt der osv.
Dama jeg snakket med var veldig hyggelig og koselig å snakke med. I tillegg til å svare på spørsmålene tok de fingeravtrykk av hele handa først, og så av tommlene.

Oslo, here I come!

Etter å ha fylt ut nok en bunke med papirer er det nå tid for en Oslo tur! Alle AFS'ere som skal til USA må nemlig personlig møte opp til ambassaden.
Vi skal møte opp tidlig i morgen,så jeg tar flyet nedover i kveld.
Etter møtet blir det tid for shopping, før jeg skal møte de fleste andre AFS'ere! Ambassadøren er så snill at han arrangerer en sammenkomst for oss! En fin sjanse til å møte de jeg skal ta flyet sammen med til Houston! :)

lyst på ett nytt familiemedlem?

Har du lyst på ei søster eller en bror? Ei datter eller en sønn?
http://www.afs.no/vertsfamilie/

Siden Oktober har familien min hadd et ekstra familiemedlem! Og den avgjørelsen angrer jeg ikke et sekund på at jeg tok! Hun heter Jordan og er fra Seattle, Washington, USA. Jeg valgte å ha ei jente fra USA siden det er der jeg drar neste år. I tillegg har jeg alltid ønsket å ha ei søster,siden jeg har 2 brødre fra før!
Hvor mye artigere er det ikke å være sammen med ei jente på min egen alder i familieselskapene, hytteturene og lignende?



Jeg har lært utrolig mye om meg selv og andre,og jeg anbefaler alle til å i allefall tenke over å være vertsfamilie!

Les mer på: http://www.afs.no/vertsfamilie/